Har jobbet i næringslivet i over 40 år. Parallelt i denne tiden ble det så nitide egenstudier om kunst og estetikk. Nå etter alle disse årene føles det helt naturlig og la maleriet overta som hovedfunksjon. Teste ut den maleriske motstand med dens muligheter og begrensninger. Har skrevet flere artikler vedrørende nye forbindelser mellom kunst, estetikk og næringsliv, samt også om flere kjente kunstnere. Spesielt inspirerende har dette vært i de siste årene, siden estetiske fag har blitt en naturlig del til lederutvikling. Eks. dramaturgi (den gode fortellingen), visualitet (den effektive kommunikasjon) og kreativitet (det nyskapende konsept).
Fra tanke til handling
For å oppfatte og forstå kunsten er det viktig å "overdrive" budskapet. Vi ser dette ikke minst i litteraturen, men også i billedkunsten. Tanken underveis i utførelsen av handlingen, er ikke alltid innkalkulert i beregningen på forhånd. Kunsten skaper nesten seg selv i en prosess. Teori og praksis har altså store forskjeller som vi også får oppleve direkte i vårt daglige arbeid. Billedkunstnere må også utføre og bruke begge kunnskapene, innøve den realistiske forestillingen om hva teorien bidrar med og hvilken slutt det endelige resultatet ble. Vi har altså kropp og sjel, hjerte og hjerne, tanke og handling, - motsetninger som former vår oppfattelse. Teori og praksis er to adskilte størrelser, som likevel må forenes på den beste måte for at resultatet skal bli bra. Utføre et maleri er nesten som et kombinasjonsspill.
Tilføre nye elementer og teknikker. Omsette tanke til handling. Ta inn over seg at motstand gir styrke. Overmalte elementer gir ofte styrke til nye elementer. Handlingen må være basert på stanhaftighet, dristighet og ikke minst et kritisk blikk. Utgangspunktet for egne malerier er et sterkt ekspressivt uttrykk, for etter hvert å bli bearbeidet til en mer romantisk stil med sterkt preg av struktur og stoffelighet.
Følelsens visdom
I mangel av kunsthøyskole har det vært påkrevet å ta til seg den faglitteraturen som er tilgjengelig, og ikke minst har det blitt veiledning og inspirasjon av flere profesjonelle malere. Det viktigste likevel er å ha en bevisstgjøring til at ingen kraft er så endringsrettet som kunsten. Samtidskunsten er alltid i bevegelse, og som igjen bør gi inspirasjon og påvirkning for egne uttrykk. Alltid å gi seg selv nye utfordringer, stadig forsøke å tøye egne grenser. Det blir som i idrett, dyktighet kommer av trening, trening og atter trening. Målsetningen og fokus må være å lage sitt eget uttrykk, og derav også lage sitt eget "regnskap, en opplevelsebasert bunnlinje"